Har strikket enda en lillesøsterkjole. Denne gangen brukte jeg Sandnes alpakka, her har jeg også kuttet ut noe av økningene på skjørtet,slik at det ble en rettere modell.
Heklet noen hjerter til pynt. Hvis noen ser det er hjerter da!
Men ettersom jeg er litt ekstra opptatt av omsorg og at vi må bry oss mer om hverandre så måtte jeg sy på noen hjerter.
Dette ble en deilig myk kjole som skal varme en liten frøken.
Og den prinsessen har våre nye naboer akkurat nå kommet hjem med.Nydelig lite nøste med skjønne krøller og brune øyne.
Noen rester og "mellomlagret" garn er brukt opp.Jeg har fått noen timer med et håndarbeid som ga mening,og som kommer til å varme på flere måter.
Ellers så sitter jeg nå å strikker et sett med jakke og skjørt til frøken skolestarter som jeg er mormor til.
Strikker i Frøya, et ganske nytt Viking garn.
Må bare si at dette ble et langdrygt prosjekt. Noe pga at jeg strikket mønster på det første skjørtet feil. Det oppdaget jeg når arbeidet var halvveis. Valgte å strikke ferdig, for å begynne på et nytt.
Et feilstrikka skjørt blir julegave.
Ligger også noe å venter på montering her, får først bli ferdig med det som er viktig til skolestart.
For her er det også en jente som venter på disse klærne. Hun har spurt og vist interesse og gleder seg til å ta på seg dette.
Det varmer også et mormor/strikkehjerte.
Hun begynner på skolen spent,og fylt av glede og forventning. Allerede så trives hun på SFO.
Og feirer bursdag noen dager etter skolestart.
Ja, nå er det like før alle landets 6 åringer pynter seg,tar på sin fine sekk og begynner på skolen .
Jeg håper alle landets skoler ,og skolefritidsordninger er klare for å ta i mot disse håpefulle små som står der med blanke ark.
Har lest så mye angående mobbing og dårlig oppfølging av skoleelever i det siste at jeg har vondt i hjertet av alt enkelte barn får gjennomgå i starten av sitt liv.
Og det er så vondt å høre hvordan dette preger resten av deres liv.
Kanskje på tide at hele samfunnet begynner å si fra, og ta ansvar for det som skjer. Ta tak når vi oppdager urettferdighet, ta tak når vi hører voksne snakker nedsettende om hverandre og andre, si fra når vi ser noen bli plaget,ta vare på hverandre, vise omsorg, smile til nye landsmenn osv osv
Vi er så flink til dugnad, kanskje vi skal utvide dette til å ta vare på hverandre uansett om man er nær eller fjern?
Utrolig hva et smil kan gjøre, utrolig hvor god en klem kan være, og hvor godt omsorg varmer..
Vi begynner nå hva? Vi begynner med den første, som vi kan smile til og lar det smitte...
