tirsdag 26. november 2013

Katastrofen på Fillipinene

Når bildene fra katastrofen på Fillipinene ruller over skjermen,lyser fra avisene og når man hører hva som skjedde i etterkant av tyfonen,så gråter mitt hjerte..
Ufattelig at noe slikt skal skje,og hvor håpløst livet ble for millioner av mennesker.
Barn og voksne sulter,det er urent vann,manglende medisiner,tepper, boliger og klær.
 Det lille de har,er forsvunnet.All infrastruktur er borte,og landets styre kom sent gang. Det mangler kriseplaner,kriselagre og penger til å hurtig sette igang evakuering,matdonasjoner,vannrensing,tilfluktsteder.
Folk stjeler,plyndrer,dreper og redselen rår.Lik ligger strødd,lukten brer seg overalt.
Nesten utenkelig for oss i våre varme stuer,og velfylte matskap.

Midt oppe i det hele står Erlend fra Flatåsen,fra vårt tidligere nærmiljø,fra min datters skolemiljø og
prøver desperat og redde livet til barna på sitt eget barnehjem,sin familie og mange flere.
En gutt har blitt voksen,og er en helt mitt i tragedien.



Nå ble barnehjemmet rasert,men ikke et barn ble skadd,han berget seg selv og sin lille familie.
Barna er i sikkerhet,men nå har arbeidet startet med å skaffe midler til å bygge opp barnehjemmet igjen.
Samtidig som de trenger midler der de er nå.

Oppfordrer alle til å gå inne på hjemmesiden til Erlend Johannesens organisasjon Streetlight.
se hva de gjør.
Gi gjerne noen kroner. Kronene forsvinner ikke her i administrasjon-de går direkte til arbeidet med barnehjemmet:
http://www.streetlight.org/
De har også en Facebookside:
https://www.facebook.com/Streetlight.International?fref=ts

Jeg har donert en pengesum,og kommer til å gjøre det igjen. Gjør du?

http://no.wikipedia.org/wiki/Streetlight

2 kommentarer:

  1. Denne katastrofen har rammet så mange. Her hos oss har vi flere familier med familie og venner i de hardest rammede områdene, så her er det mange som har brettet opp ermene og hjulpet til. Alt fra skoleelever på arbeidsdager ute på bedrifter til voksne som allerede har et engasjement i det hardt rammede landet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra:-) Og vi er flinke de første dagene,men så må vi også huske at det tar mange år å rette opp etter en katastrofe.
      Og det er så synd at det stadig kommer nye..

      Slett