fredag 2. november 2012

Spingalonga-de utstøttes øy.

Da vi var på Kreta i sommer,så brukte vi en dag på tur til Spingalonga.

Mange har vel lest boka Øya ,av Victoria Hislop.
Denne boka har jeg skrevet om tidligere,og anbefaler den til dere som ikke har lest den.
http://knutine.blogspot.no/2010/09/ya-av-victoria-hislop-anbefales.html

Spingalonga er kjent for å være de spedalskes øy.
Her ble de spedalske ,hovedsaklig  fra Helles sendt for å bo resten av sitt liv
adskilt fra familie og venner.
Her hadde de sitt eget samfunn på godt og vondt frem til 1957.
Her var det bakeri,vaskeri,hospital,butikker og boliger.

Her på Spingalonga bygde venetiarerne et stort fort på ruinene av et gammelt akropolis.
Øya ble så angrepet av tyrkerne på 1700 tallet.
 
 
 
Øya ble ettervert forlatt,og den greske stat bestemte i 1903 at øya skulle bli leprakoloni.

Det er vist mange bilder av de spedalske,som har vært skremmende.
Bilder av mennesker med grotsk utseende,deformert og uten fingre,nese ,tær m.m.
Sykdommen som også ble kalt Hansen.sykdom ettter den norske legen som oppdaget leprabakterien på 1800 tallet.
Lover fantes for å begrense spedalskes bevegelsesfrihet,mange steder måtte de tigge med bjeller hengende på seg som varsling.
Rundt 1950 ble medisin mot lepra tilgjengelig.

700-800 mennesker ble totalt ført ut til Øya. Barn,ungdommer,folk i allle aldre ble skilt fra sine for å leve her ute.


Den første gaten man kommer til ble kalt Smertens gate,det var gaten man ble ført igjennom når man kommer,og som man aldri fikk returnere tilbake igjen.

De ble sendt hit,og endte opp i navnløse massegraver.
Det var regler for hvordan de friske som kom til øya skulle forholde seg.
Omfavnelser var f.eks  ikke lov.

Det er i dag fortsatt spor etter hva det engang var.En gravplass ligger som et av de største minnesmerkene.
Da vi var der var det en kunstner som hadde fått lov til å lage noen kunstverk der.noe som ble
diskutert mye.
Det var sorte flagg,kors,en dukke hang fra en galge,blod osv.
Vi reiste til Spingalonga med båt fra Agio Nikolaos.
Man kan også ta ferge.
Øya ligger rett utenfor en liten landsby som heter Plaka.
En historie lang og grusom historie ble fortalt,og følelsene satt lenge i..

4 kommentarer:

  1. Fint å se bilder og lese om Spinalonga. Jeg har også lest Øya, og det var ei historie som engasjerte.

    Ønsker deg ei riktig fin helg!

    Klem fra Ingunn

    SvarSlett
  2. Fæl historie, og heldige du som har fått vært der. Prøvde å få til en tur ut til øya ifjor da vi var på Kreta, men tida strakk ikkje til, så det får bli neste gang. Ha ei fin helg ;o)

    SvarSlett
  3. Da jeg så første bildet, tenkte jeg: "Så nydelig med sol og varme". Så begynte jeg å lese, og da flyttet følelsene seg over til grusomhetene i historien. Når det er sagt, så har vi av og til godt av å bli røsket litt ut av tryggheten og det komfortable livet vi lever - og vi har godt av å se og høre. Takk for at du delte. God helg!

    SvarSlett
  4. Vi trenger å bli minnet på hvor godt vi har det de fleste av oss.
    Og dette var Kreta,og et eksempel..Men det finnes masse mere,
    og det trenger vi å høre om,så vi skjønner hvor godt vi har det.
    Og med små ting,så kan vi gjøre masse for andre:)

    SvarSlett