I år brukte vi litt tid på å male gården som min far har arvet.
21 juli gikk vi en tur opp på Nessavarden for å se på Fredsengelen,sammen med min niese på 8 år.
Snakket om hvorfor den var plassert der,snakket om fred..
Engelen som er satt opp på et turmål med intensjon om å spre forening,grenseløs
kjærlighet, lys og håp til alle mennesker.
Hendelser som er uvirkelige,så ufattelig vanskelig å forstå og som har satt dype spor i mennesker og samfunn.
På kvelden ringte barna, med bekymring fortalte de om Sondre Kjøren som hadde reist til AUF leir på Uttøya.Om hvor redde de var for at han hadde blitt drept.Sto opp morgenen etter med sjokk og hørte om antall drepte.Det ble ingen god frokost.
Vi ventet i mange dager om nyheter ang.Sondre vi trøstet og vi ba om at han skulle leve.
Vi ba for de savnede,for de døde og for alle som var berørt.
Sondre som lenge var blandt de savnede på Uttøya ble tilslutt identifisert.Han hadde gjemt seg i teltet,fått hodet skutt bort. Det er så forferdelig å tenke på de lidelsene og smertene som en mann har forårsaket pga. hat og med terror.
Sondre kom hjem i kiste,vi er en bygd som fortsatt er i sorg.Vi har mistet en nabogutt på 17 år,
som hadde hele livet foran seg.
Våre barn har mistet en barndomsvenn,og skolekamerat.
Våre naboer har mistet sin sønn,og bror.
En bygd som har mistet en aktiv,skoleflink,samfunnsengasjert gutt med klare tanker om hvordan han ville at
Orkdal skal være,hvordan samfunnet skal være. Politisk engasjert,god venn,ror,sønn,trivelig gutt med masse humor.
Nå er Sondre,og alle de andre som er drept i denne tragiske hendelsen begravet,vi minnes og vi sørger med
et ønske om fred,medmenneskelighet og toleranse..
Det er med dyp sorg jeg forteller dette...
Vårt lille land blir aldri det samme.Håper at dette aldri skal skje mere i vårt lille land, men at dette medfører at vi blir et enda bedre sted å bo...
Minnested ved Gammelosen,Orkanger.
Et lite sted, en håndfull fred slengt ut blant vidder og fjord
Mitt lille land
Der høye fjell står plantet mellom hus og mennesker og ord
Og der stillhet og drømmer gror
som et ekko i karrig jord
Mitt lille land
Der havet stryker mildt og mykt som kjærtegn fra kyst til kyst
Mitt lille land
Der stjerner glir forbi og blir et landskap når det blir lyst
mens natten står blek og tyst.....
Til erindring
Så uendelig trist alt som skjedde. Om det berører enda sterkere når noen man kjenner har vært involvert i tragedien. Små samfunn er sårbare og båndene viser seg sterkere.
SvarSlettEn fra bygda her mistet søsteren sin, som akkurat var flyttet hit i sommer.
Tenker mye på dem som omkom og dem som sitter igjen.
<3
Disse tankene kommer vi til å ha med oss,
SvarSlettog på en måte er det bra.
da kan vi hjelpe til med å forhidre at slike hendelser ikke vil skje igjen...
La oss være et lite spesielt land,med egne meninger,men med solidaritet,likhet og kjærlighet skal ligge bak.
Ha en fin uke:-)
Mvh Wenche