Sitter her på kjøkkenet og koser meg med radio,og en kopp te.
Ute snør det,og fuglene er stadig og forsyner seg med mat.
Kjøpte kornnek og satte opp,men det flyr de bare forbi.
Det var sannelig ikke bra nok som julemat!
Sitter å tenker på alle de forferdelige nyhetene om omsorgssvikt,overgrep på barn
som har kommet frem i det siste.
Og jeg sier bare:Begynn med å bry oss på ordentlig,ikke bare snakk!!
Bli venn med barna rundt omkring.Slik at de har noen de kan henvende seg hos hvis livet blir ille.
Det er så viktig med nettverk.
En hyggelig nabo,en butikkansatt som ser,en flink vaktmester etc. som ser barnet kan være redningen i en trist verden.
Dette forteller mange barn.
Og det er bedre å sende eller ringe inn en bekymringsmelding for mye enn en for lite til barnevernet.
Kanskje er det litt hjelp som mangler.
Har i julen også lest boken om Christoffer,sterkt stoff-har jo fått med meg det meste gjennom media.
Men har ufattelig vondt i hjertet etter å ha lest denne boken.
Som viser at i dag så er det mye naivitet,mangel på viljestyrke,kompetanse hos folk.I dette tilfellet så
sviktet alle.Alle hadde på skylapper..
Alle så,alle hadde mistanker,alle skøv det under teppet...
http://www.aftenposten.no/amagasinet/article3035648.ece
Anbefaler også boken : Nikki-den umulige ungen--som alle som jobber med barn bør lese,og gjerne andre også.
Nikkis mamma er svært ung når hun blir gravid. Hun er rusmisbruker, det er også Nikkis pappa. Hos foreldrene blir Nikki utsatt for omsorgssvikt i flere varianter, og han opplever mye vondt. Barnevernet kommer inn i bildet, og Nikki begynner i barnehage. Her møter han voksne som vil hjelpe ham, men det er ikke lett. Nikki har problemer med å innfinne seg i barnehagen, han er veldig utrygg. Nikki kommer i fosterhjem, og han begynner etterhvert på skolen. Han har stadig vanskelig for å innrette seg i sosiale sammenhenger. Nikkis lærer er ei eldre dame som er av typen som vet best. Smått om senn endrer læreren synet på Nikki, og dette er noe av det vakreste i boka; livet hennes tar en ny vending. Hun forstår at Nikki ikke har de samme forutsetningene som andre barn, og at man derfor ikke kan forvente det samme av ham som av de andre.
Boka er veldig realistisk skrevet. Det er ei lærebok skrevet som roman. Forfatteren får fram empati og sterke følelser hos den som leser.Denne boken grep meg,den er først og fremst en pedagogisk bok,men er lettlest og gripende.
Hei
SvarSlettKjempeviktig tema du berører her. Vi kan vel alle bli bedre til å bry oss om. Jeg lurer av og til hva som har skjedd med oss - eller var det slik før også bare vi ikke fikk sakene servert på førstesida? En bekymringsmelding for mye er bedre enn en for lite.
Ønsker deg ei riktig fin nyttårsfeiring og så håper jeg for 2011 at det blir færre slike saker du nevner i innlegget ditt.
Ikke alle barn får den startet på livet som de trenger og fortjener nei, og for noen slutter det alt for brått. Viktige bøker, selv om de kan være både tunge og vonde å lese. Hvis ingen bryr seg hvem skal hjelpe da?
SvarSlettFlott tema,flott skrevet,og noe å ta til seg!
SvarSlettGodt nytt år!
Klem,Janne
Et utrolig viktig tema du tar opp her. Har selv hatt et døgn med et lykkelig barnebarn og det er ufattelig vondt og tenke på at ikke alle unger har det godt!!
SvarSlettEn bekymringsmelding er en god sak!!
Riktig godt nytt år til deg.
Så flott at du tar opp dette. Disse barna som får alle disse vonde opplevelsene, og som skulle fått lov tl å være glade og trygge barn. Og når sviket blir totalt, når mange ser, men ingen tør å gjøre noe. Som en voksen sa til meg en gang vi snakket om det å være ansvarlig og melde sin bekymring: "Men enn hvis jeg tar feil". Da kunne jeg ikke dy meg, men måtte svare: "Har tanken slått deg, enn hvis du har rett?" Det ble stille rundt bordet...
SvarSlettTror rett og slett ikke at jeg klarer å lese den boken... Men er enig i det du skriver, vi bør begynne å bry oss mer igjen.
SvarSlett